– Jeg liker egentlig ikke å trene, er noe av det første Malen Tandstad-Gundersen sier når vi møter henne.

Det er kanskje ikke det man forventer å høre fra en Fjordkraft Bergen City Marathon-ambassadør. Men 35-åringen har nå blitt en ivrig løper.

Til daglig jobber Malen som sykepleier ved Haukeland universitetssjukehus. Hun er også utdannet danser, personlig trener og kostholdsrådgiver, og trening har lenge vært en del av hverdagen hennes. Løping var derimot noe hun lenge trodde hun ikke mestret.

Da var da en venninne fikk henne med på Rosa sløyfe-løpet, at hun begynte å utfordre sine egne forestillinger om hva hun kunne klare.

– Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg ikke kan løpe langt, og at jeg ikke har kondis eller utholdenhet til det.

Men løpet gikk overraskende bra. Det var slitsomt, men ikke så ille som hun hadde sett for seg. Da en kollega senere foreslo at de skulle melde seg på Fjordkraft Bergen City Marathon 2025, var terskelen litt lavere.

– Jeg svarte at jeg skulle tenke på det. Så var det typisk første januar eller noe sånt, og jeg bare «Ok, vi melder oss på». Og så gjorde jeg det, forteller Malen.

Selv om påmeldingen var gjennomført, bar reisen mot løpet fortsatt preg av spontanitet. Rundt to uker før løpsdagen dro hun sammen med en venninne for å teste deler av løypen. Da løp hun livets første mil.

– Jeg hadde altså aldri sprunget ti kilometer før to uker før BCM 2025, og to uker etterpå skulle jeg springe dobbelt så langt.

Likevel gikk halvmaratonet overraskende bra.

– Jeg smilte meg gjennom hele løypen. Den der Fjellveien var ikke så vond som alle skal ha det til!

Malen innrømmer at hun ikke alltid er like nøye med forberedelsene.

– Jeg er litt sånn som bare «Ja, det høres gøy ut. Vi gjør det!» Og så er jeg ikke så god på å forberede meg, fordi da ender det fort opp med at jeg heller overtenker og kompliserer. Derfor vil jeg helle ta det på sparket – slik jeg gjorde på BCM 2025.

Opplevelsen ga Malen mersmak. Hun oppdaget hvor mye hun kunne utvikle seg på relativt kort tid.

– Det er veldig målbare forbedringspunkter og veldig lett å bli bedre hvis man trener litt strukturert.

Styrketrening har fortsatt en plass i treningshverdagen, blant annet for å forebygge skader. Likevel er det ofte løpeskoene hun griper etter når tiden er knapp eller hun trenger å klarne hodet.

– Styrketrening krever litt mer. Du må ta av og på vekter og sånt, mens når du løper så kan du bare ta på deg skoene og løpe. Det er så mange ganger jeg bare har tatt på meg løpeskoene og løpt til jeg ikke gidder mer, sier Malen.

Løping har blitt et sted for å klarne hodet og få ut frustrasjon, men også et sted der Malen kan bruke konkurranseinstinktet sitt og konkurrere med seg selv.

– Så blir man jo glad og får endorfiner, og det er mye mestring i det. Og så er det godt for hjertet, legger hun til.

Selv om hun ikke alltid har lyst til å trene, vet hun at det gjerne føles bedre etterpå. Nå trenger hun også den disiplinen for å komme seg tilbake etter å ha røket akillessenen. Målet er å være klar til 24.april 2027.

Som ambassadør håper hun å inspirere flere til å komme seg ut – og holde det enkelt. Til dem som fortsatt vurderer å melde seg på, har hun en klar oppfordring:

– Du slår uansett alle andre som ikke er med. Kroppen din vil takke deg for at du har gjort det. Du får igjen gevinster senere for det du gjør nå.

Hvordan kommer man seg på trening når motivasjonen svikter?

Disiplin over motivasjon.

Alle dager er ikke lett. Du må bare visualisere det du skal få til og komme deg ut.